Hva er forskjellen på privat gjeldssanering og offentlig gjeldssanering?

Når man snakker om gjeldssanering finnes det flere alternative mål å jobbe mot. En løsning kan være i form av en frivillig avtale mellom deg og kreditorene eller som en offentlig gjeldssanering (gjeldsordning) via namsmannen.

Du må alltid dokumentere at du har forsøkt å komme til en ordning med kreditorene før du søker offentlig gjeldsordning.

Når du jobber mot en offentlig gjeldssanering (gjeldordning) via namsmannen er det viktig at du kan dokumentere at du i forkant har forsøkt å komme til en ordning med kreditorene. Denne jobben kan du gjøre selv eller med hjelp av en privat eller offentlig gjeldsrådgiver. Gjeldsordningsloven setter også en del krav til type gjeld, det svekker det din mulighet til å få åpnet gjeldforhandlinger dersom store deler av gjelden er straffegjeld, av nyere dato og/eller stor del av gjelden er skatt/ avgiftsgjeld.

Gjeldsordning er for dem som ikke har mulighet til å komme seg ut av gjeldsproblemene i overskuelig fremtid.

Gjeldsordnningsloven ble vedtatt på begynnelsen av 90 tallet som en konsekvens av den dype gjeldskrisen mange satt i etter boligkrakket på slutten av 80 tallet. Mange ble tvunget til å selge sine boliger som var mer enn halvert i verdi siden de kjøpte den. Dette førte så igjen til at mange mer eller mindre uforskyldt ble gjeldsofre uten mulighet til å gjøre opp for seg. En gjeldssanering ble stående igjen som den eneste reelle mulighet for løsning. Det viste seg at få kreditorer var villig til å slette hele gjelden frivillig selv om skyldner fullstendig manglet mulighet for å gjøre opp for seg. Det var dermed duket for gjeldsordningsloven som åpnet opp for at dem "som er varig ute av stand til å betjene gjelden sin" kan søke om gjeldssanering i form av en gjeldsordning via namsmannen etter visse kriterier.

Namsmannen har plikt til å hjelpe deg med å søke om gjeldsordning.

Når du skal søke om gjeldsordning må du sende inn en søknad på fastsatt skjema til namsmannen. Namsmannen har plikt til å veilede deg i denne prosessen med den hjelpen du har behov for. Selve søknadsprosessen er lovregulert i gjeldsordningsloven og kan deles i to hovedfaser. I første fase skal tingretten avgjøre om det i det hele tatt er grunnlag for å få åpnet offentlige gjeldsforhandlinger. Dersom retten finner grunnlag for dette blir du ”fredet” i en periode på 4 måneder hvor gjeldsforhandlingene skal foregå med bistand fra namsmannen. Du skal nå fremme du frem et forslag til gjeldsordning til dine kreditorer i samråd med namsmannen. Forslaget bør oppfylle gjeldsordningslovens krav for å unngå at forslaget avvises. Dersom alle kreditorene godtar dette forslaget så stadfestet en frivilling offentlig gjeldsordning som alle kreditorer er bundet av. I denne sammenhengen medfører passivitet aksept fra kreditor, innvendinger må fremlegges og begrunnes. Dersom noen av kreditorene motsetter seg forslaget kan du vurdere forslaget på nytt og gjøre eventuelle forandringer og begjære tvungen gjeldsordning (du får hjelp av namsmannen). Beslutningen ligger nå hos tingretten som da kan stadfeste en tvungen gjeldsordning dersom den finner at kravene til det er oppfylt.

Du må påregne at du må kvitte deg med de fleste formuesgoder for å få gjeldsordning.

Du må være innstilt på å kvitte deg med formuesgoder som bil, bolig, bår og hytte i forbindelse med en offentlig rettslig gjeldssanering (gjeldsordning). Det finnes muligheter for å bli sittende med bolig og bil med lav verdi under visse forutsetninger. Dersom boligen du eier er av nøktern standard og den vil være billigere å bli boende i under gjeldsordningsperioden, sett i forhold til å leie bolig, leie er det god mulighet for at du kan beholde boligen. Bil med lav verdi kan ofte beholdes dersom du er avhengig av den i forbindelse med jobb. Disse tingene hjelper namsmannen deg med å foreta en fornuftig vurdering av.

Forsøk å få til en utenrettslig avtale om gjeldssanering før du søker gjeldsordning.

Du bør imidlertid først vurdere mulighetene for å komme til en fornuftig utenrettslig privat avtale med dine kreditorer og ikke bare gjøre dette som en proforma handlig for å oppfylle kravene i gjeldsordningsloven til å ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene først. Det er i slike tilfeller stor avtalefrihet i forhold til hvordan en avtale med kreditorene kan se ut og kan således tilpasses den enkelte skyldner og kreditor. For å komme til en privat avtale er det alltid et godt utgangspunkt å ha en viss sum med penger å forhandle med. Det er et ordtak som heter "en fugl i hånden er bedre enn ti på taket". Dette vet også kreditorene. De vet aldri når muligheten til å få innbetaling på kravet kommer igjen eller om denne muligheten noen gang vil komme igjen. Da velger de ofte den tryggeste løsningen med å godta et redusert oppgjør omgående. Man må huske i denne sammenheng at mange kreditorer også sliter med en trang økonomi og dette er det økonomene betegner som ”penger rett inn på bunnlinjen”.

Din kommune er pliktig til å gi deg gratis gjeldsrådgivning.

Når du ønsker å starte utenrettslige forhandlinger med kreditorene kan det være fornuftig å få hjelp av en gjeldsrådgiver eller advokat. Alle kommuner i Norge er pliktig til å tilby gratis gjeldsrådgiver til sine innbyggere. I mange tilfeller viser det seg dessverre at disse er veldig ensporet sett i forhold til å styre gjeldsofrene inn mot offentlig gjeldsordning via namsmannen uten å foreta vurdering av andre utenrettslige løsninger. En privat gjeldsrådgiver eller i beste fall en advokat vil jobbe mer i forhold til hva slags løsning du kan tenke deg og forhandle på en annen måte med kreditorene. Du må imidlertid være skeptisk til hvem du velger som din rådgiver. det er noen "råtne egg i kurven" siden det ikke finnes noen formelle krav for å kunne kalle seg gjeldsrådgiver. Advokat er på generelt basis et mye tryggere valg. Uansett, sjekk alltid referanser nøye!